Jeg hørte for ganske lenge siden et utsagn som jeg ikke har glemt: “Vi har ikke tid til å lese gode bøker…” Jeg stussa over dette utsagnet. Ikke tid til gode bøker -de kristne har blitt kalt lesere i tidligere tider. Vårt problem er vel at vi ikke leser nok, at vi leser alt for lite! Sant nok, det tror jeg vedkommende som kom med utsagnet også mente, men det var ikke hans poeng. Utsagnet stoppet nemlig ikke der, men fortsatte slik: “… vi har bare tid til å lese de beste!!” Det synes jeg er en god formulering. Hvis vi skal lese alle gode bøker får vi ikke tid til annet, skal vi lese de beste bøkene blir utvalget mindre, men utbytte større!

Spørsmålet blir da hvilke bøker som er de beste. For min egen del leser jeg bøker jeg synes er gode mange ganger! Faktisk begynte jeg på “Våre lamper slokner” i går kveld, jeg tror det må være for tiende gang. Sjøl om jeg kan storyen utenat og delvis mange av dialogene også får jeg noe hver gang! For meg er Johan Filip Løvgren den romanforfatteren som har gitt meg klart mest. Jeg har lest bøkene hans mange ganger og det er ingen romanforfatter jeg kan anbefale så sterkt! Men når jeg har lest hans bøker, og vil definere disse som blant de beste, kan det være interessant å spørre deg hvilke bøker/forfattere du regner som de beste?

Ps! trenger du å låne en Løvgren-bok så bare si i fra! De er best når de blir lest, og ikke når de står i hylla til pynt!