Nå er det offisielt – jeg reiser til Bolivia 1 Februar 2008. Det er rart å tenke tilbake siden første gang jeg kjente kallet til å reise ut som misjonær!! Jeg satt på et teltmøte på Sørlandet en plass -kallet pressa på og jeg måtte si ja! Det gikk noen måneder også kallte pappa inn til familieråd (ikke en ukentlig foreteelse i vår familie sånn som i reklamen for å si det sånn). Spørsmålet var om noen ville ta over familiebedriften.En etter en svarte mine søsken nei. Så satt jeg der, 17 år med lyst til å bli sivilingenør og overta firmaet, men med et kall til å reise ut…. Jeg sa nei… til firmaet, jeg og.

Men så gikk det noen år, gradvis forsvant kallet.. Jeg blei lærer i stedet. En kveld sto en av mine elever på døra og sa at ho trodde jeg skulle reise ut som misjonær… Jeg lo inni meg, det var jeg ferdig med trodde jeg. Men like gradvis som kallet forsvant, like gradvis kom det tilbake. Resultatet ble 3 og 1/2 år til på skolebenken(ett år igjen nå…) Men i dag på Sør-Amerika-samling hos Margrethe og Andreas Bakke kunne det for første gang sies offisielt at jeg reiser ut til Bolivia 1 februar 2008. Kjente meg glad over å kunne fortelle det -og jeg gleder meg!

Det er snart bare 1 år til… Må si det er litt skummelt å tenke på. Føler ikke alltid det er så naturlig å omtale meg sjøl som “Lille meg”, men inni meg føler jeg det sånn med tanke på den store oppgaven! Skummelt å reise ut aleine og, men… Uansett gleder jeg meg til å reise, for Gud har lovet å være med.

I 6-7 måneder blir jeg boende i Cochabamba for å lære spansk – 4 timer daglig i tre perioder på 2 måneder, med 2 ukers ferie mellom hver periode. Ellers vil jeg bare si om noen skulle kjenne på lyst til å komme på besøk -velkommen!!

To be contiued..