You are currently browsing the monthly archive for februar, 2007.
Fra tid til annen overhører man noen gullkorn. I går var ikke noe unntak. Minstemann på barnelaget på cirka 5 år kom med følgende betroelse til meg: “Jeg er jo litt baby og da!” Herlig!!
Hos min søster satt ungane, med bibel og sangbok, i en stor ring. De var helt stille da min søster kom inn og spurte hva de holdt på med. De hadde møte! “Men hva skjer nå da, det er jo helt stille?” “Vi har vitnemøte!”
Per Henrik, min lille nevø har i steden for uttrykket: “Æ’re mulig?” eller “Det æ’kke mulig?” lenge sagt: “Æ’re murær’n?”osv.
Ei lita jente jeg også er onkel til, betrodde meg følgende: “Jeg har 8 kjærester jeg!” Etterpå kom navna på de det gjaldt. Ganske variert. Ikke fritt for at jeg synes ho hadde litt mange.
Jeg var på besøk hos en familie på Jæren, på vei ut døra kom minstejenta på fem etter meg. Da jeg gikk mot bilen, ropte ho etter meg: “Du må helse kånå!”
På MUF i går satt jeg og håpa på et godt møte. Når Anna og Ole Bjarne sang etter talen, ble ønsket mitt oppfylt. Jeg mener ikke at en sang gjør et helt møte godt, men den sangen gav meg så mye at det var det som satt igjen etter møtet. Derfor vil jeg si ett ord: Takk!
Hvilken sang de sang? “Ja, engang mine øyne skal se kongen i hans prakt!” Det er kanskje den sangen jeg er mest glad i, og jeg tror ikke jeg har syngi eller hørt sangen etter at jeg flytta te Oslo uten når jeg har leda møtet sjøl. Når i tillegg Anna og Ole Bjarne sang heilt fantastisk, var det ikke fritt for at det rørte meg. For min del trenger kristenlivet mitt å få møte ham jeg tror på. Jeg trenger ikke utfordringer, motiveringer, inspirasjon eller hvilke flotte (humanistiske) ord du vil bruke. Jeg trenger et møte med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus som venter på meg i Himmelen. Når jeg får det, blir jeg takknemlig. Først og fremst skal takken vendes oppover, men jeg retter gjerne også en takk til de som formidler dette møtet.
Det er et spørsmål som jeg har fra en eller annen sang: “Hvor er troens brann?” Jeg tenkte litt på det i går kveld etter møte. Denne troens brann tennes i møte med Jesus Kristus. En annen ting med brann er at det består av et utall små flammer. Et bål som er i ferd med å dø kan overleve lenge ved at glørna dras sammen slik at flammene forenes. Slik trenger vi hver enkelt å komme sammen med andre kristne, men da må ikke våre sammenkomster kun bli slik at de små flammene ikke forenes, ved at vi aldri snakker om det som er viktigst for oss. Da vil vi ikke kunne hjelpe hverandre…
Jeg fikk ikke delt takknemligheten over sangen i går, ikke før nå! Men nå er den delt, og var du ikke på møte kan du lese teksten her:
1. Ja, engang mine øyne skal se kongen i hans prakt; Tilbede i hans tempelhall hans nåde og hans makt. I et krystallklart hav av lys forsvinner tidens natt og gys, forvandlet blir hver gåte her til lovsangsjubel der.
2. Og salighetens tonevell skal bruse som et hav, som sus av skog en sommerkveld når himlen er som rav. Og gjenfødt all naturen er, og ingen skygge faller mer. Og alt av skjønt mitt øye så, ny glans og glød vil få.
3. Men skjønnest er det dog å se Guds Lam så underbart, med merkene fra korsets tre a v seirens glans forklart. Og dette lys er mer enn sol; Det er Guds gylne nådestol, og støvets drakt som her meg bandt, blir klar som diamant.
4. Så er jeg frelst, så er jeg fri, så har jeg vunnet frem. Så er min strid med ett forbi, så er jeg i mitt hjem. Det hjem min Frelser lovet har hver den som korset med ham bar, Guds paradis, vårt rette hjem, det ny Jerusalem.
Jeg har blitt kalt både boligspekulant og bolighai og diverse andre mer eller mindre dekkende ord som beskriver mine aktiviteter innen eiendomsinvesteringer. Leif har en stadig oppdatert sak på sin blogg som beskriver hans diverse mobiler. Jeg tenkte jeg heller ville gi en kort presentasjon av min eiendomshistorie.. Objektene er jo utrolig mye færre, men det har blitt 2 hus og 2 leiligheter i løpet av de siste 5 og 1/2 åra.
Dette huset lånte jeg til, bokstavelig talt langt over pipa. Jeg hadde aldri bytta ett vindu, skifta kledning eller laga innvendig vegger osv. Men etter 1200 arbeidstimer(utenom full jobb), i tillegg til mange timers hjelp av gode venner, kunne jeg sette nøkkelen i døra og låse meg ut av ett totalt oppusset hus, etter 1 år og 3 måneder. Fantastisk deilig følelse. Hver gang jeg er i Sandnes må jeg kjøre forbi og se huset jeg la så mye tid ned i.
Etter at huset på Sandnes var solgt, kjøpte jeg et hus på Nærbø( her illustrert ved et nærbilde av de flotte blomstene på et av kirsebærtrærna i hagen) Jeg hadde planer om å bo der lenge, men misjonærkallet gjorde at jeg måtte vende snuta til Oslo. Dermed solgte jeg huset på Nærbø, etter kun å ha satt inn en vedovn. Jeg hadde flotte 1 år og 8 måneder i dette huset. Rekefesten, i den store gode hagen, står som et høydepunkt. Gleder meg til påske da jeg skal gjenforenes med mine 3 leietakere (Eilert, Øystein og Ragnar).
Etter å ha forlatt Nærbø, vendte jeg snuta mot en leilighet jeg hadde kjøpt usett i Olaf Schous vei. Ikke farlig å kjøpe usett, når det du ser på bildene er så stygt at du forstår at her må alt renoveres. En vegg blei slått ned, tak blei senka, downlights montert og bad/kjøkken ble fornya++++. Etter cirka 2 år blei møbler og det meste av mitt jordiske gods bært ned fra 5 etasje og kjørt til Hasle for mellomlagring (jeg måtte vente noen uker på å overta neste leiligheten på Keyserløkka -se bilde under).
Nå er jeg på vei videre. På mandag kommer megler nr1 for å vurdere leiligheten her i Bergljots vei. Han skal få sjanse til å presentere hvordan han tror jeg kan få mest igjen for leiligheten når den skal selges i august. På onsdag kommer megler nr 2. Det er alltid lurt å sette to meglere opp mot hverandre, hvis ikke tar de seg unødvendig godt betalt. Dessuten har de en enorm erfaring, som jeg skal gjøre meg nytte av i forhold til hvilke golv og farger jeg skal velge når jeg skal “freshe” opp leiligheten. Gleder meg, det er her er en ufattelig artig prosess!
Inni mellom opplever jeg ting! Høres kanskje litt rart ut? Eller kanskje ikke? Livet mitt er for tiden ikke veldig spennende, men jeg regner det vil forandre seg snart.
Men på tirsdag fikk jeg spørsmål om å være vikar som lærer for BIF-klassen. Takker for spørsmålet Peri. Det er godt å kjenne av og til at det er bruk for en tidligere lærer(riktignok dels fordi jeg har minibuss-lappen…). Uansett ble det en gedigen opptur. Først opp til Holmenkollen, deretter gjentatte opptråkkinger av unnarennet før nedturene startet… Det første hoppet foregikk med hjertet i halsen. Før hadde jeg nesten ikke nerver, gikk det galt så gikk det galt. Det hjalp ikke å bekymre seg på forhånd… Klarer ikke å la være å tenke på risikoen lenger. Men det gikk godt og det var knallskøy! Jeg rakk ikke å overvinne nervene fullstendig så jeg tok ikke toppfart, og er derfor brukbart fornøyd med hopp på omkring 13 meter. Stilen var, slik jeg opplevde det, ganske god, telemarknedslaget stødig og godt. Men jeg bøyer meg i støvet for hoppingen til unge fremadstormende Andreas L. 15 meter og perfekt stil. Det var klasse over den hoppinga – minna om gamle gode stilhopperen Olav Hansson!!! Her illustrert ved hjelp av et bilde jeg tok av en annen stilhopper i Holmenkollen – Daniel Forfang!
Ellers gikk dagen i går slik den pleier hvert år – ingenting i postkassa. Med andre ord -som normalt! Moralen her er ganske enkel: Hopper du på ski, så hopp!!
Beklager at det har gått lang tid siden forrige oppdatering av denne bloggen. Det skyldes en del kjekke ting som har fått tiden min, i steden for denne bloggen(en mindre kjekk ting har stjært en del tid/overskudd også – litt syk enda). For det første har jeg fått lov til å være med hjelpe Ragnhild og Leif i leiligheten til Ragnhild (den blir skamfin), for det andre skulle vi på skøyter og det blei en knallbra “skøytetur”. På grunn av kulda i går, blei det tidenes spillekveld i Schwensens gate.. Skal ikke se bort i fra at vi inviterer til skøytetur igjen, for det var en kjempekveld med en fin avslutning.
Men dagens utfordring til deg kjære leser er som følger: Gi en stikkordsmessig, eller novelleformaktig kommentar om dette bildet(Leif er ansvarlig for bildekvaliteten – motivet er ihvertfall strålende). Jeg er egentlig ikke så interessert i den eksakte situasjon som førte til denne emosjonelle utladningen, men jeg vil se hvor kreative dere er! Kom igjen!!
I dag bare må jeg benytte muligheten til å skrive et innlegg jeg veldig sjelden har mulighet til! Jeg er syk! Satt her i stua med dataen i går og kjente hodepinen øka på og feberen kom krypane..
I dag har jeg nyti livet. Det er godt å være syk! Endelig kunne legge vekk skolesakene med god samvittighet. Ikke sånn å forstå at jeg har gjort så mye denne uka, men nå trenger jeg ikke ha dårlig samvittighet engang. Bortsett fra hodepine og muskulære småting kan jeg ikke huske sist jeg var syk…. To år siden? Husker ikke! Jeg glemmer visst å takke for god helse, tar det nesten som en selvfølge.
Kjenner jeg er på bedringens vei, sjøl om uavgjort mellom Liverpool og Everton ikke var noen oppkvikker. Blir nokMUF i kveld og!
Min far blei i går tildelt kongens fortjenestemedalje i gull! Kjenner jeg er en smule stolt på hans vegne. Tildelingen skjedde på grunnlag av over 30 år i lokal-politikken, mange verv i misjonen(blant annet 12 år som landsstyreformann i Muslimmisjon) og et langt liv i norsk næringsliv+++
Til deg som ikke vet hva denne medaljen er se her
Her er min far i aksjon under en konfirmasjonstale. Jeg vil bare si: Gratulerer pappa! Det var utrolig fortjent, du har grunn til å være stolt, og du skal vite at vi er stolte på dine vegne!
Siste kommentarer