Inni mellom opplever jeg ting! Høres kanskje litt rart ut? Eller kanskje ikke? Livet mitt er for tiden ikke veldig spennende, men jeg regner det vil forandre seg snart.

Men på tirsdag fikk jeg spørsmål om å være vikar som lærer for BIF-klassen. Takker for spørsmålet Peri. Det er godt å kjenne av og til at det er bruk for en tidligere lærer(riktignok dels fordi jeg har minibuss-lappen…). Uansett ble det en gedigen opptur. Først opp til Holmenkollen, deretter gjentatte opptråkkinger av unnarennet før nedturene startet… Det første hoppet foregikk med hjertet i halsen. Før hadde jeg nesten ikke nerver, gikk det galt så gikk det galt. Det hjalp ikke å bekymre seg på forhånd… Klarer ikke å la være å tenke på risikoen lenger. Men det gikk godt og det var knallskøy! Jeg rakk ikke å overvinne nervene fullstendig så jeg tok ikke toppfart, og er derfor brukbart fornøyd med hopp på omkring 13 meter. Stilen var, slik jeg opplevde det, ganske god, telemarknedslaget stødig og godt. Men jeg bøyer meg i støvet for hoppingen til unge fremadstormende Andreas L. 15 meter og perfekt stil. Det var klasse over den hoppinga – minna om gamle gode stilhopperen Olav Hansson!!! Her illustrert ved hjelp av et bilde jeg tok av en annen stilhopper i Holmenkollen – Daniel Forfang!

Ellers gikk dagen i går slik den pleier hvert år – ingenting i postkassa. Med andre ord -som normalt! Moralen her er ganske enkel: Hopper du på ski, så hopp!!