Ja, engang…

På MUF i går satt jeg og håpa på et godt møte. Når Anna og Ole Bjarne sang etter talen, ble ønsket mitt oppfylt. Jeg mener ikke at en sang gjør et helt møte godt, men den sangen gav meg så mye at det var det som satt igjen etter møtet. Derfor vil jeg si ett ord: Takk!

Hvilken sang de sang? “Ja, engang mine øyne skal se kongen i hans prakt!” Det er kanskje den sangen jeg er mest glad i, og jeg tror ikke jeg har syngi eller hørt sangen etter at jeg flytta te Oslo uten når jeg har leda møtet sjøl. Når i tillegg Anna og Ole Bjarne sang heilt fantastisk, var det ikke fritt for at det rørte meg. For min del trenger kristenlivet mitt å få møte ham jeg tror på. Jeg trenger ikke utfordringer, motiveringer, inspirasjon eller hvilke flotte (humanistiske) ord du vil bruke. Jeg trenger et møte med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus som venter på meg i Himmelen. Når jeg får det, blir jeg takknemlig. Først og fremst skal takken vendes oppover, men jeg retter gjerne også en takk til de som formidler dette møtet.

Det er et spørsmål som jeg har fra en eller annen sang: “Hvor er troens brann?” Jeg tenkte litt på det i går kveld etter møte. Denne troens brann tennes i møte med Jesus Kristus. En annen ting med brann er at det består av et utall små flammer. Et bål som er i ferd med å dø kan overleve lenge ved at glørna dras sammen slik at flammene forenes. Slik trenger vi hver enkelt å komme sammen med andre kristne, men da må ikke våre sammenkomster kun bli slik at de små flammene ikke forenes, ved at vi aldri snakker om det som er viktigst for oss. Da vil vi ikke kunne hjelpe hverandre…

Jeg fikk ikke delt takknemligheten over sangen i går, ikke før nå! Men nå er den delt, og var du ikke på møte kan du lese teksten her:

1. Ja, engang mine øyne skal se kongen i hans prakt; Tilbede i hans tempelhall hans nåde og hans makt. I et krystallklart hav av lys forsvinner tidens natt og gys, forvandlet blir hver gåte her til lovsangsjubel der.

2. Og salighetens tonevell skal bruse som et hav, som sus av skog en sommerkveld når himlen er som rav. Og gjenfødt all naturen er, og ingen skygge faller mer. Og alt av skjønt mitt øye så, ny glans og glød vil få.

3. Men skjønnest er det dog å se Guds Lam så underbart, med merkene fra korsets tre a v seirens glans forklart. Og dette lys er mer enn sol; Det er Guds gylne nådestol, og støvets drakt som her meg bandt, blir klar som diamant.

4. Så er jeg frelst, så er jeg fri, så har jeg vunnet frem. Så er min strid med ett forbi, så er jeg i mitt hjem. Det hjem min Frelser lovet har hver den som korset med ham bar, Guds paradis, vårt rette hjem, det ny Jerusalem.