You are currently browsing the monthly archive for oktober 2007.
Når tunge tårer faller på begge mine kinn, For hjertet er så syndig og urent er mitt sinn. Kan jeg en kristen være i denne sjelenød? Er håpet mitt kun falskhet og troen kald og død?
Når hellighet og gudsfrykt er bare drømmeri, Jeg makter ei alvorlig å tro meg frelst og fri, Men si meg, Kan jeg være en kristen likevel? Vil engler bort meg bære i livets mørke kveld?
Når Bibelen er lukket og bønneveien stengt, Og frydesangens harpe med klage bort er hengt. Jeg er så redd jeg lever i tomt bedrageri, Og at min bortgang blir Guds dom til evig tid.
Å leve Gud til ære min største smerte er. Fordi jeg alt for lite har Frelseren fått kjær. Men er jeg da en kristen? Mitt liv er helst en skam, Jeg som på jord skal lede til korset andre fram.
Jeg kunne synge lenge om ufullkommenhet. Om liten tro og iver og kjølnet kjærlighet. Så ut fra alt mitt eget er håpet slukket ut. Om evig liv og salighet i himmelen hos Gud.
Men hør du sjel som engstes, for alt mislykket er, Det er jo nettopp slike som Frelseren har kjær. For deg han led og døde og oppsto tredje dag. Så du i ham skal eie Guds fulle velbehag.
Til slutt så vil jeg synge om hvem en kristen er, Som har sin sak i orden og håpets stjerne bær. Det er de arme synd`re som bruk for nåde har. De er for Gud så rene som han som korset bar.
Jeg var å talte på et møte for snart 14 dager siden! Når møtet gikk mot slutten skulle det være kollekt! To av mine onkelunger skulle samle inn kollekten. Først kom den ene med kollektkurven til meg, men jeg hadde glemt å ta ut penger. Så kom den andre, og endelig kom den første andre gang. Det skulle samles inn til nye stoler på bedehuset der, og kollekten ble på 28000, men jeg bidro ikke med ei krone, og det fikk jeg straffen for… For når minstemann måtte gå skuffa bort til mi søster etter 2 forsøk på å få meg til å gi noe i kollekt ropte han ut i møtesalen: “Han var heilt blakk!”
Av og til får du spørsmål om å være med på forskjellige ting. Svaret sitter ofte langt inne. Kanskje? Det går noen dager, du snakker med andre som har fått samme spørsmål, man nærmer seg et svar. Kort tid før siste mulighet til å svare ender man på et ja eller nei…. eller lenge etter siste mulighet til å svare… Vår tid skal være preget av enorm individualisme, man gjør som man sjøl vil… sies det! Veldig ofte mener jeg det ikke stemmer, man gjør som gjengen vil! Det er de som avgjør hva som er verdt å få med seg og hva man kan droppe, også dilter man etter!
Er du sånn? Hvis du er ærlig tror jeg du må si at du er sånn ofte! I Bibelen leser vi om 10 jenter som hadde fått et oppdrag, alle svarte ja til oppdraget, men det var en vesentlig forskjell på de som var med i gjengen. De hadde like klær gjerne og så videre. Det var mørkt ute så alle hadde med seg ei lampe til det øyeblikk de trengte lys, men 5 mangla olje på lampa!
Er du fornøyd med å være med i gjengen? Disse 5 som mangla olje oppdaga den vesentlige forskjellen når det var for seint å gjøre noe med den. De fikk ikke være med inn til bryllupsfesten, for brudgommen kjente de ikke. De 5 andre hadde vært hos brudgommen og fått olje, så de kjente han, men ikke disse 5. Hvem er du? En i gjengen? Eller en som kjenner Jesus og som veit at Jesus kjenner deg!
Siste kommentarer