Jeg har alltid vært fasinert av solnedganger! Hjemme om sommeren gikk sola ned bak Musekollen i ti-tida. Og jeg synes det var like fint hver kveld. Men å se solnedgangen i en millionby har jeg ikke gjort så mange ganger. Men her i Cochabamba (cbba) ser jeg den hver kveld det ikke er helt grått! Og jeg blir mer og mer fasinert av solnedganger! Fantastisk flotte er de ihvertfall, og det er et eller annet som sier meg at selv om jeg har vært her snart 3 uker kommer jeg til å se mange som er enda flottere enn de jeg allerede har sett! For ikke å snakke om når det lyner…!

Men livet her består ikke bare i solnedganger eller lyn og torden! Hver ukedag er det altså spansk som står på programmet. Jeg er en rastløs person, og å sitte i fire klokketimer med en ti minutters break midt i, tar på min tålmodighet. Min bolivianske språklærer har vel aldri hatt en elev som ser så mye på klokka på mobilen:) På mandag er det min første del-eksamen! Har lært masse. Til nå har vi gått igjennom 300 a4-sider i to forskjellige bøker. Det er ikke noe å si på tempoet i hvertfall. Sjøl om jeg vet at jeg har lært masse, føler jeg vel mest på alt jeg ikke har lært. Men i morra blir det intensiv glosepugging:) Skulle gjerne sagt at jeg gleda meg….

Ellers så er jeg nå frisk og rask. Mine ryggproblemer ble løst med en diger sprøyte rett i ryggen! Legen spurte hvor det gjorde vondt og ba meg sitte i ro…. Det første forsøket på å stikke sprøyta inn medførte at jeg spratt i været! Legens kommentar var: Nå må du sitte stille -slapp av! Og det gjorde jeg merkelig nok – og sprøyta virka fantastisk!

Hver onsdag har vi misjonærmøter her! Veldig trivelige samlinger. Da kommer vi sammen til et enkelt møte med mat, alle norske her i Cbba. Med smått og stort blir det over 25, men ofte er barna og en av deres foreldre hjemme. Det medfører at det er en svært skjeiv fordeling av antall kvinner og menn på disse møtene. Forrige onsdag var det jeg og 10-12 damer, sist var vi to menn!Til tross for dette kan jeg fremdeles ikke strikke….! Men jeg stortrives med alle sammen!

Det er mange ting som mangler i leiligheten enda, det frustrerer nok hushjelpa mer enn meg! Men jeg trenger nok ett par dager til med handling før jeg kan si at jeg har kommet helt i orden, men så var det det å finne tid til det….!

Kontakten med bolivianerne begrenser seg av at jeg ikke behersker språket enda, men jeg prøver meg av og til med varierende hell! Noen ganger tror de jeg kan spansk og prater i vei, inntil de forstår hvordan det ligger an. Andre ganger er de ikke i det minste tvil om at jeg ikke kan spansk! Men det går nok bedre etterhvert. Bare vent noen solnedganger til! Hasta luego!