Bolivia er et fattig land. Det får folk til å være veldig kreative for å finne måter å livnære seg på! Alt som kan selges forsøkes selges, alt som kan lages uten alt for dyrt utstyr blir laget! Kort sagt, kreativteten er stor for å finne en inntekstkilde! Men ingen er mer heldig enn den som kan bli gift med en fra det rike Vesten! Dette var jeg klar over før jeg kom til Bolivia, men her har jeg ikke merket noe til det sistnevnte. Inntil i går!

Jeg tar noe som kalles micro til språkskolen! Det er ikke en microbølgeovn, selv om tempraturen inne i disse små bussene ofte blir ganske høy på grunn av mye folk. Disse microene er rett og slett fargerikt malte Dodger som du kunne se i Amerika på 60/70-tallet, også da som skolebusser. Ofte ler folk av meg bak min rygg på disse bussene, jeg vet det, og jeg ville ledd selv. Bussene er ofte så fulle at det er kun ståplasser når jeg kommer på. Til tider blir hver eneste ledige plass brukt. Problemet mitt er at en bolivianer på 1.70 får plass i høyden, jeg er 26 cm for lang! Det ser ganske dumt, når du skal stå slik i et kvarter-tjue minutter:)

I går sto jeg ikke, jeg satt på motorkassa, vendt mot alle i bussen! For de som tar microen daglig er det gjerne mere spennende med en “gringo” enn utsikten, ikke vet jeg! Vel framme, gikk jeg ut og begynte den 3-400 meter lange turen til språkskolen. Med 10 meter igjen merker jeg at noen pirker borti i meg! Jeg snur meg og ser en jente/unge dame (fryktelig vanskelig å bestemme alder på folk her) som også var på bussen stå foran meg! Ho snakker til meg på spansk og spør om jeg er gift? Jeg svarer at jeg ikke snakker så mye spansk enda. Hun slår over på engelsk og spør på nytt om jeg er gift og legger til “You are so beautiful!” Jeg svarer at jeg ikke er gift, men før jeg får sagt noe mere, sier hun enda en gang: “You are so beautiful!”, mens et lys blir tent i øynene! Da er jeg rask til å svare at jeg er i følge med en jente i Norge! Da gikk rullgardina ganske fort ned, hun unnskyldte seg og forsvant!

Jeg sto igjen og smilte! Ikke ofte jeg har hørt: “You are so beautiful!” Men mest av alt syntes jeg synd på denne jenta! Hun så ikke veldig fattig ut, hun så frisk og velstelt ut! Hun så ut som ei som lett kunne finne noen å gifte seg med! Men lykken var å finne en hvit mann med penger! Hva som får noen til å gjøre noe slikt, som på meg virka veldig desperat, tror jeg kun den som er fattig forstår! “Den som intet våger, intet vinner.” Hensikten var åpenbar, resultatet denne gang riktignok skuffende for hennes del! Men kanskje en annen “gringo” en annen dag?

Det er så få bolivianere som har sett sin virkelig fattigdom, men den materielle er de sannelig klar over!

Ps! Hendelsen skjedde så plutselig at jeg har ikke noe bilde til dokumentasjon!