You are currently browsing the monthly archive for april 2008.

Den siste uka har vært trasig med sjukdom og mye inneliv. Men fredag blei alt så mye bedre! Matlysten kom tilbake! Feberen blei borte, hosten gikk fra tørr til ordentlig hoste. Humøret gikk fra labert til lyst!

Lørdag ble også en fin dag. Matlysten resulterte i en tur på det lokale kjøpesenteret IC Norte. Diverse innkjøp ble gjort, men det beste: 7 kilo vannmelon til 13 kronner. I løpet av kvelden ble over 2 kilo vannmelon fortært. I skrivende stund er vannmelonen halvert. Digg! Jeg er av den oppfatning at tomater er brakkvann, det er langt over 90% vann og det som ikke er reint vann er ikke godt!. Noen vil gjerne hevde det samme om vannmelon, nei, det er de siste prosentene der som virkelig er gode.

Men høydepunktet denne helgen ble allikevel søndagen. Etter en natt hvor det var litt vanskelig å få sove, våknet jeg opp til en strålende dag! På søndager bruker jeg å gå i Complejo Fabril, men har vært forhindret av ulike grunner de siste ukene. I dag fikk jeg høre Javier, generalsekretæren i kirka tale om det store gjestebudet. For hver setning i talen gledet jeg meg, for jeg forstod ganske masse av det som blei sagt, og ikke bare forstod jeg spansken. Talen fikk gjøre sin gjerning i mitt hjerte. Jeg fikk et møte med Jesus her i Bolivia, gjennom en boliviansk kristen! Jeg satt og gledet meg! Tenk Jesus gikk i døden fordi han ville innby alle til sitt himmelske gjestebud! “Ikke en så ussel er, at ei Jesus har ham kjær, Jesus vil ha alle.”

Der sammen med 30-40 bolivianere og 8 norske følte jeg meg hjemme, blant brødre! 11000 kilometer hjemmefra, men sammen med “familien min!” Igjen og igjen blir det sagt i gudstjenesten her: “Hermanos”. Vi kan oversette det brødre, eller søsken. Språkbarrieren har skapt et skille for meg, hindret denne følelsen av slektskap, men i dag kjente jeg virkelig at vi er søsken i Kristus! Å hvor jeg trengte en slik dag! Jesus er min, og VI er hans! Sånn blir det når man får dele Livets ord!

Min mormor var ganske liten av vekst. Når jeg var mye mindre enn i dag gav det meg en del hodebry. Som liten var jeg sparsom av natur, og syntes det var ille at mine bukser ble gitt bort eller kastet bare fordi jeg var blitt for stor for de. Hver gang jeg så mormor, blei jeg jo minna på at når jeg blei så gammel som ho ville buksene passe igjen!! Det var jeg ganske overbevist om. Ingen forklaringer klarte å ta fra meg den overbevisningen.

Nå for tiden sliter jeg ikke med at klærne blir for små. På en foreldrefest på Tryggheim fikk jeg høre at jeg enten måtte slanke meg eller slutte å bruke bunaden! Det var godt å få en slik formaning! Bunaden ble utvidet den, men nå tror jeg den er mere enn vid nok.

Jeg hadde et ganske vågalt utsagn før utreise til Bolivia: “Jeg skal gå ned 15 kilo før sommeren!” I dag er jeg mellom 16 og 17 kilo lettere enn 3 februar. Bare de siste fire dagene (med feber) har tatt med seg 2,5 kilo.

Jeg fikk vel et lite forvarsel når jeg kjøpte en shorts i en butikk for noen uker siden. Den var i størrelse M, men jeg tok sjansen. Den var ikke for stor, men heller ikke alt for liten. Uvant når du vansligvis bare ser etter størrelsen XL.

Buksene slenger og klærna begynner å bli generelt romslige! Kan i grunn forstå at mange misjonærer hadde strikk i livet, både til hjemmebruk og utebruk! Er nok ikke bare jeg som har opplevd vektsvingninger.

Etter påske fikk jeg en litt forlenget ferie grunnet at jeg har byttet språkskole. Ferien ble benyttet til en tur på besøk hos familien Olsen på Buganvillas i Santa Cruz. Godt å slappe av de siste dagene Heidi var her, i så flotte omgivelser. Flotte dager.

Når så Heidi satte seg på flyet hjem til Norge, bar det tilbake til Cbba sammen med familien Lia, som også hadde vært i SC noen dager. En fin tur med fantastiske folk. I det øyeblikket som jeg gikk inn i leiligheten hjemme, så kasta feberen seg over meg. Riktignok hadde jeg hosta i nesten en måned, allikevel kom det uventet. Nå har jeg hatt feber i 5 dager, begynner å bli lei. Fikk pencilin mot hals og mulig lungebetennelse, men merker ingen voldsom forandring eller bedring. Heile undervisningsuken på den nye språksskolen går dermed i vasken! Veldig kjedelig! Eneste positive nyhet: Jeg har allerede oppnådd målet om vektredusering på 15 kilo. På under 2 måneder! Fornøyd med det ihvertfall!

Lykke

Den høyeste lykke i livet er vissheten om å være elsket for sin egen skyld, eller rettere sagt: å være elsket til tross for at man er den man er. Victor Hugo

 

april 2008
s m t o T f l
« mar   mar »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

a

Blog Stats

  • 28,788 hits