Passende klær

Min mormor var ganske liten av vekst. Når jeg var mye mindre enn i dag gav det meg en del hodebry. Som liten var jeg sparsom av natur, og syntes det var ille at mine bukser ble gitt bort eller kastet bare fordi jeg var blitt for stor for de. Hver gang jeg så mormor, blei jeg jo minna på at når jeg blei så gammel som ho ville buksene passe igjen!! Det var jeg ganske overbevist om. Ingen forklaringer klarte å ta fra meg den overbevisningen.

Nå for tiden sliter jeg ikke med at klærne blir for små. På en foreldrefest på Tryggheim fikk jeg høre at jeg enten måtte slanke meg eller slutte å bruke bunaden! Det var godt å få en slik formaning! Bunaden ble utvidet den, men nå tror jeg den er mere enn vid nok.

Jeg hadde et ganske vågalt utsagn før utreise til Bolivia: “Jeg skal gå ned 15 kilo før sommeren!” I dag er jeg mellom 16 og 17 kilo lettere enn 3 februar. Bare de siste fire dagene (med feber) har tatt med seg 2,5 kilo.

Jeg fikk vel et lite forvarsel når jeg kjøpte en shorts i en butikk for noen uker siden. Den var i størrelse M, men jeg tok sjansen. Den var ikke for stor, men heller ikke alt for liten. Uvant når du vansligvis bare ser etter størrelsen XL.

Buksene slenger og klærna begynner å bli generelt romslige! Kan i grunn forstå at mange misjonærer hadde strikk i livet, både til hjemmebruk og utebruk! Er nok ikke bare jeg som har opplevd vektsvingninger.