Livets ord

Den siste uka har vært trasig med sjukdom og mye inneliv. Men fredag blei alt så mye bedre! Matlysten kom tilbake! Feberen blei borte, hosten gikk fra tørr til ordentlig hoste. Humøret gikk fra labert til lyst!

Lørdag ble også en fin dag. Matlysten resulterte i en tur på det lokale kjøpesenteret IC Norte. Diverse innkjøp ble gjort, men det beste: 7 kilo vannmelon til 13 kronner. I løpet av kvelden ble over 2 kilo vannmelon fortært. I skrivende stund er vannmelonen halvert. Digg! Jeg er av den oppfatning at tomater er brakkvann, det er langt over 90% vann og det som ikke er reint vann er ikke godt!. Noen vil gjerne hevde det samme om vannmelon, nei, det er de siste prosentene der som virkelig er gode.

Men høydepunktet denne helgen ble allikevel søndagen. Etter en natt hvor det var litt vanskelig å få sove, våknet jeg opp til en strålende dag! På søndager bruker jeg å gå i Complejo Fabril, men har vært forhindret av ulike grunner de siste ukene. I dag fikk jeg høre Javier, generalsekretæren i kirka tale om det store gjestebudet. For hver setning i talen gledet jeg meg, for jeg forstod ganske masse av det som blei sagt, og ikke bare forstod jeg spansken. Talen fikk gjøre sin gjerning i mitt hjerte. Jeg fikk et møte med Jesus her i Bolivia, gjennom en boliviansk kristen! Jeg satt og gledet meg! Tenk Jesus gikk i døden fordi han ville innby alle til sitt himmelske gjestebud! “Ikke en så ussel er, at ei Jesus har ham kjær, Jesus vil ha alle.”

Der sammen med 30-40 bolivianere og 8 norske følte jeg meg hjemme, blant brødre! 11000 kilometer hjemmefra, men sammen med “familien min!” Igjen og igjen blir det sagt i gudstjenesten her: “Hermanos”. Vi kan oversette det brødre, eller søsken. Språkbarrieren har skapt et skille for meg, hindret denne følelsen av slektskap, men i dag kjente jeg virkelig at vi er søsken i Kristus! Å hvor jeg trengte en slik dag! Jesus er min, og VI er hans! Sånn blir det når man får dele Livets ord!