Bildetekster

For 3 1/2 år siden var jeg i Kenya og Tanzania, en fantastisk tur. Diaren som slo inn hver kveld i 2300-tiden glemmes ikke så lett:) Mange bedre minner finnes også.

Et av disse minnene ble vakt til live nå i romjulen. Jeg var i Kapenguria i Pokot. Familien Egeland hadde en marekatt (en liten apekatt som var deres husdyr, i tillegg til vakthundene). Jeg tok et bilde av Morten med marekatten på skuldra. Morten påpekte at det var svært viktig å understreke når dette bildet ble vist at marekatten var til høyre og visebiskopen i Pokot til venstre. Kanskje noen som trakk på smilebåndet av den kommentaren…? Det gjorde i alle fall jeg når jeg så følgende bilde med påfølgende bildetekst på Fjellhaug skoler sine nettsider: 

Under bildet sto det følgende:” Generalsekretær i NLM, Ola Tulluan, (til høyre) gratulerer Paul Andre Bergene Holm med mastergraden.”

Jeg spør meg om nødvendigheten av parantesen…?

Uansett føler jeg den retter veldig opp en tidligere sak med meg og bilder på Fjellhaug. Riktignok følte jeg Alf Gjøsund sin kommentar til den saken snudde saken på hodet, selv om jeg nok synes Utsyn godt kunne hatt 3 ekteskap på samvittigheten…!

Ventemodus

Endelig, i dag er det torsdag. Klokka er 10,28 når jeg begynner å skrive dette innlegget. Jeg sitter i godstolen i leiligheten. Hva jeg skal gjøre den neste timen er det bare jeg som bestemmer – fantastisk følelse! Det er ikke noe skolearbeid som henger over meg, og ingen andre ting heller. I alle fall den neste timen…!

Denne høsten har vært veldig spesiell! Å sitte på en lesesal fra 09.00 og så lenge du orker eller kan, er ganske spesielt. Når jeg gikk hjem en slik dag klokka 23.15 kjente jeg at gleda meg til å bli ferdig med masteravhandlingen…! Nå er 90 sider levert, 90 sider med 29300 ord + fotnoter og litteraturliste på 8 sider. En smule stolt av å være ferdig er jeg nok, men føler vel ikke jeg har fått alt jeg har lært ned på papiret slik jeg ønska…

I går var det julefest på Fjellhaug, det var også en markering for oss to masterkandidatene som var ferdige kvelden før, men nå var smått og stort som er tilknytta Fjellhaug klar for den o store julefesten. Noen hadde lagt opp en strategi for åssen de skulle få spist mest mulig lutefisk, pinnekjøtt og ribbe. Sjøl gikk jeg veldig hardt ut, men der som ellers er ikke kondisjonen helt på topp, får legge meg i trening i jula!

Den siste tida har forholdsvis mange sagt: “Nå har du ikke lenge igjen…………. på Fjellhaug.” Det er vel ikke fritt for at jeg har spurt meg selv hva de ser som jeg ikke er klar over, men når de legger til -på Fjellhaug – slapper jeg litt mere av. Det var min fjerde julefest, og, i alle fall foreløpig, den siste. Nå er jeg lektor med opprykk, med master i teologi og misjon. Men ikke minst jeg er misjonær på vent. I dag er det 45 dager til flyet går til Cochabamba! Denne adventstiden har blitt en ventetid, denne ventingen fortsetter nok etter jul også for min del!

Til alle jeg har fått gleden av å bli kjent med i løpet av min tid på Fjellhaug: Takk!! Det har vært en glede å bli kjent med deg. Jeg er ikke ferdig, sjøl om jeg er ferdig på Fjellhaug, og jeg er ikke helt ferdig med Fjellhaug heller – jeg blir boende her ganske mye frem til 3 februar og!

Uansett god tur hjem, og til dere og alle andre en velsignet førjulstid! Jeg sier ikke mere nå. Har ambisjoner om en flittigere blogging enn før, og da kommer det gjerne ett litt mere spenstig innlegg før julaften!

Oppdatering!

Når hverdagen består i å skrive x antall ord, forsvinner litt av motivasjonen til å skrive blogginnlegg (håper det blir bedre etter avhandlinga er levert 17. desember). Men jeg har tenkt mange ganger de siste ukene at dette skulle jeg skrivi ett blogginnlegg om…

21. oktober var det misjonærinnviels i Kvelde kirke, det var en utrolig spesiell dag! Omkring 300 mennesker i kirka og over 200 på bedehuset bidrog til at det ble en minnerik dag! Takk til alle som kom, det satte jeg veldig stor pris på!

Noen dager seinere reiste jeg til nord. Jeg fikk spørsmålet i sommer om å være med på ei utreisehelg og ei undervisningsuke på Fjellheim.

Det blei en utrolig kjekk tur! Utreisehelga bestod i å reise til Soltun og delta på noen forskjellige samlinger i distriktet. Blant annet besøkte vi Lavangen kirke på søndag, tviler på at det finnes noen kirker med flottere utsikt fra kirketrappa!! Helga blei rolig, men det var veldig trivelige folk å være sammen med, så det blei ingen fritidsproblemer

Vel tilbake på Fjellheim (etter en munter biltur med Cato i strålende humør), var det greit med en fridag med litt fotball og tid til forberedelse.  I dagene som fulgte fikk jeg veldig god kontakt med elevene på bibelskolen, det var fantastisk hvor inkluderende og intresserte de var. Riktignok følte jeg meg lite som lærer,  mer som en kamerat som fikk flere og flere venner for hver dag som gikk! Til deg som ikke har gått bibelskole, Fjellheim er et fantastisk godt alternativ!! Det anbefales på det varmeste. Når det var tid for å reise hjem, var det rett og slett litt trist! Gleder meg til å treffe mange igjen i Bolivia i februar! Godt å være lærer igjen og, trengte å få oppleve det nå, at jeg kan få lære bort noe..

Etter en uke i Oslo med avhandlingsseminar.. og en meget effektiv arbeidsuke var det tid for å pakke kofferten igjen (glad for at kofferten skal få stå i fred fram til nyttår nå).  De siste dagene har jeg vært på Fjelltun og hatt ei mini-misjonsuke. Det var også kjekt, sjøl om jeg kjente jeg var ganske sliten,(godt med helg nå). Trivelig gjeng her og! På fredag hadde Oddbjørg og Bjarte G. invitert til avskjedsfest på Nærbø, veldig kjekt! Tusen takk, det satte jeg veldig pris på, veldig fint å treffe så mange jeg kjente fra tida på Jæren!

Gårsdagen hadde i utgangspunktet et fullpakket program med hjemreise, lesing/skriving osv, men det blei det lite av. Håper det er litt mere krefter til mandag! Trenger det til den siste måneden fram til jul:) I morra er det rabiessprøyte, så er det legeundersøkelse på torsdag, og så må jeg skaffe meg elektronisk pass (utreisen til Bolivia 06.50 3.februar går via England og USA). På søndag blir det barnedåp til lille Heidi i Hurdal – gleder meg. Ser i alle fall ikke ut til å bli noen fritidsproblemer framover heller. Men hvem liker problemer?

Når tunge tårer faller

Når tunge tårer faller på begge mine kinn, For hjertet er så syndig og urent er mitt sinn. Kan jeg en kristen være i denne sjelenød? Er håpet mitt kun falskhet og troen kald og død?

Når hellighet og gudsfrykt er bare drømmeri, Jeg makter ei alvorlig å tro meg frelst og fri, Men si meg, Kan jeg være en kristen likevel? Vil engler bort meg bære i livets mørke kveld?

Når Bibelen er lukket og bønneveien stengt, Og frydesangens harpe med klage bort er hengt. Jeg er så redd jeg lever i tomt bedrageri, Og at min bortgang blir Guds dom til evig tid.

Å leve Gud til ære min største smerte er. Fordi jeg alt for lite har Frelseren fått kjær. Men er jeg da en kristen? Mitt liv er helst en skam, Jeg som på jord skal lede til korset andre fram.

Jeg kunne synge lenge om ufullkommenhet. Om liten tro og iver og kjølnet kjærlighet. Så ut fra alt mitt eget er håpet slukket ut. Om evig liv og salighet i himmelen hos Gud.

Men hør du sjel som engstes, for alt mislykket er, Det er jo nettopp slike som Frelseren har kjær. For deg han led og døde og oppsto tredje dag. Så du i ham skal eie Guds fulle velbehag.

Til slutt så vil jeg synge om hvem en kristen er, Som har sin sak i orden og håpets stjerne bær. Det er de arme synd`re som bruk for nåde har. De er for Gud så rene som han som korset bar.

Kollekt!

Jeg var å talte på et møte for snart 14 dager siden! Når møtet gikk mot slutten skulle det være kollekt! To av mine onkelunger skulle samle inn kollekten. Først kom den ene med kollektkurven til meg, men jeg hadde glemt å ta ut penger. Så kom den andre, og endelig kom den første andre gang. Det skulle samles inn til nye stoler på bedehuset der, og kollekten ble på 28000, men jeg bidro ikke med ei krone, og det fikk jeg straffen for… For når minstemann måtte gå skuffa bort til mi søster etter 2 forsøk på å få meg til å gi noe i kollekt ropte han ut i møtesalen: “Han var heilt blakk!”

En i gjengen?

Av og til får du spørsmål om å være med på forskjellige ting. Svaret sitter ofte langt inne. Kanskje? Det går noen dager, du snakker med andre som har fått samme spørsmål, man nærmer seg et svar. Kort tid før siste mulighet til å svare ender man på et ja eller nei…. eller lenge etter siste mulighet til å svare… Vår tid skal være preget av enorm individualisme, man gjør som man sjøl vil… sies det! Veldig ofte mener jeg det ikke stemmer, man gjør som gjengen vil! Det er de som avgjør hva som er verdt å få med seg og hva man kan droppe, også dilter man etter!

Er du sånn? Hvis du er ærlig tror jeg du må si at du er sånn ofte! I Bibelen leser vi om 10 jenter som hadde fått et oppdrag, alle svarte ja til oppdraget, men det var en vesentlig forskjell på de som var med i gjengen. De hadde like klær gjerne og så videre. Det var mørkt ute så alle hadde med seg ei lampe til det øyeblikk de trengte lys, men 5 mangla olje på lampa!

Er du fornøyd med å være med i gjengen? Disse 5 som mangla olje oppdaga den vesentlige forskjellen når det var for seint å gjøre noe med den. De fikk ikke være med inn til bryllupsfesten, for brudgommen kjente de ikke. De 5 andre hadde vært hos brudgommen og fått olje, så de kjente han, men ikke disse 5. Hvem er du? En i gjengen? Eller en som kjenner Jesus og som veit at Jesus kjenner deg!

For vi vet at… Memento mori

På badet henger det en kalender jeg har fått av Familien Stensland – takk!. Der er mine nærmeste slektninger og venners fødselsdager innskrevet. For hver måned er det et nytt “visdomsord”. Jeg skal vel innrømme at jeg ikke har blitt så mye visere av de fleste enda. Men i kveld leste jeg ordene for denne måneden igjen, og de fikk meg til tenke litt videre. “For vi vet at livet er kort, prøv derfor å glede andre i dag!”

I går ringte mitt søskenbarn og fortalte om en nabo som hadde sagt som så: “Tenk om jeg dør i morra?” Neste dag døde denne mannen, drukna. Livet er kort! Denne mannen hadde levd ganske lenge, men det kunne vært mange år igjen av hans liv. Men hans dager var talte. Livet er kort, men evigheten er uendelig. For ikke så lenge siden satt jeg i en stor idrettshall og hørte en tale. Den som talte holdt fram en 10-års kalender. Den var nå utgått. Evigheten er lengre enn denne svære idrettshallen full av unike 10-årskalendre. Uendelig mye lengre! Livet er kort.For vi vet at… Vet vi at Livet er kort? Ja, hvis vi tenker etter så. Og sammenligner! Men lever vi livet slik?

Memento mori er en latinsk frase som kan oversettes til «Husk, du skal dø».Etter tradisjonen stammer uttrykket fra en skikk i det gamle Roma. Når en general eller hærfører vendte hjem etter en betydelig seier, ble han ofte av senatet bevilget et triumftog; den høyeste æresbevisning som kunne bli noen romersk borger til del. Han holdt da sitt inntog gjennom byen frem til Forum Romanum, stående i en stridsvogn, mens han mottok folkets hyllest. Triumftoget bestod ellers av hans tropper, fornemme krigsfanger og krigsbytte. På vognen, bak triumfatoren, stod en slave som hadde to oppgaver: Å holde seierskransen av laurbær over hodet hans, og til stadighet å minne ham på at selv om han var seierherre i dag, ventet en ny dag i morgen. Slaven gjorde dette ved å minne herren om at han var dødelig, ved å hviske «Memento mori» i øret på ham: “Husk, du skal dø”

Livet kan være fantastisk, livet kan være tragisk, livet kan være på det jevne! Men livet er kort! Å glede andre er viktig, men det er en ting som er viktigere. Ombord i fly får du hver eneste gang påminnelsen om at man skal ta på sin egen oksygenmaske ved et trykkfall i kabinen før man hjelper andre. I evighetsperspektiv trenger vi selv å sikre oss Livet, før vi virkelig kan være til hjelp og glede for andre!

“Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.” Joh 17,3 For vi vet at livet er kort! Husk du skal dø! Men i dag er det nåde å få hos den eneste sanne Gud! Den nåde har Jesus Kristus sørget for, nåde for hver den som trenger det evige LIVET! Tro ham, stol på ham, lev livet sammen med ham! Da blir døden en vinning! Tenk da skal jeg få være med ham for evig! For vi vet at livet er kort! Husk du skal dø! Men i Kristus blir døden vendt til seier, sorgen til glede – for evig!

Nøkkelknippet!

Jeg har fra tid til annen fått kommentarer på mitt nøkkelknippe! Det har til tider vært svært så innholdsrikt. Nå skal jeg være den første til å innrømme at mye av årsaken ligger i min latskap. I steden for å gå hjem etter nøkkelen jeg har bruk for, har jeg alle med meg  – alltid. For noen uker siden solgte jeg leiligheten min, da forsvant det mange nøkler – på en god måte. De fikk andre eiere (det skal sies at jeg fikk nye nøkler til leiligheten på Fjellhaug)! I dag ble Irene en sykkel rikere, og jeg ble kvitt noen nøkler til! Det er rart å tenke på, men etter som nøkkelknippet minker nærmer dagen seg for at jeg kan nøye meg med husnøkkelen hjemme hos mamma og pappa! Den dagen kommer, nærmere bestemt 17 desember, da jeg ikke har andre nøkler igjen. Bilnøklene tar Trygve seg av, nøklene til Fjellhaug blir returnert, og den nøkkelen jeg ikke vet hva er til(!!) graver jeg ned en lur plass!

Når det bare er en nøkkel igjen på nøkkelknippet mitt har jeg 1 1/2 måned igjen i Norge. I militæret hadde vi dimmelenke, lenka blei et ledd kortere per dag. Nøkkelknippet mitt kan neppe kalles en paralell, men en viss likhet er det å spore.  Jeg gleder meg til det bare er en nøkkel igjen! Kanskje går jeg til det drastiske skrittet å gi den også tilbake til eierene. Da er jeg uten nøkler, uten et eneste sted å låse meg inn!

Men den dagen sitter jeg i såfall på et fly, et fly som fører meg til et helt annet kontinent. Til et land som ikke veit hva TrioVing er. Men jeg er ganske overbevist om at det finnes nøkler også der!

Men jeg kjenner en som eier en nøkkel som for alltid vil overgå de nøkler jeg måtte disponere. “Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp: Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.” Joh. Åp. 3,7b-8. Tenk, det er satt foran meg en åpnet dør. Ikke på grunn av tillit til mitt gode liv og vandel. Nei, det står at han kjenner mine gjerninger, og de er ikke tillitvekkende. Men det er ikke på grunn av meg døren står åpen, det er på grunn av ham. Tenk jeg får holde fast på han, han som har satt foran meg en åpnet dør! Nøkkelknippet mitt minker, men hans nøkkel den blir ikke borte!

Herlig, ikke sant?

img_0903.jpg

En del av skaren på Skagastølen

Jeg har vært med som leder/deltager på fjellvandringsleir på Sognefjellet den siste uka. Jeg kom opp litt tidlig og prøvde å hjelpe til litt i forkant av leiren. Timene som blir lagt ned for å legge til rette for denne leiren av familiene Skagen/Samnøy er mange, og da er det kjekt å kunne hjelpe litt. I år, som de 5 andre gangene jeg har vært med, gikk det praktiske smertefritt. Det sier ikke så lite når for eksempel 35 stykker skal ha middag på en hytte 900 meter over havet. Fantastisk å få gå turer i en sånn natur som det er ved Skagastølen, eller bare å slappe av der… Men det er ikke bare naturen og maten som faller i smak. Det er godt å komme sammen. Treffe gamle kjente, og bli kjent med nye fra nord og sør, øst og vest. Hadde jeg ikke hatt mere å si nå hadde det for så vidt vært en kjekk ferieopplevelse, men fjellvandringsleirene er så mye mer enn det!

Morra og kveld fikk vi lytte til Livets ord, og gjennom dagen kunne vi i samtale få hjelpe hverandre på himmelveien. Det er ikke fritt for at de fleste(gjerne alle) har store forventninger til det man skal få høre på disse leirene, en forventning om at Gud skal komme oss nær gjennom sitt ord. For min del ble jeg rikt velsignet. Gudsordene og “brødrene” satte mot i meg! Tenk Gud kom for å frelse det som var tapt, han kom for de ugudelige, og ingen av de som tar sin tilflukt til ham dømmes skyldig! Det var godt å høre vitnesbyrdene, bønnebegjærene, oppriktigheten og avhengigheten av Guds nåde. Må Gud få bevare oss i avhengigheten av HAM. Slik at vi som var samlet på Skagastølen i august 2007 blir å finne i den store skaren framfor Lammets trone!